Hopp til innhold

Blogginnlegg

Dette er funnet på Facebook, med oppfordring om å dele det. Ikke ofte jeg gjør det, men dette gir jo grunn til ettertanke:

I en mors livmor ligger to babyer. Den ene spør den andre: “Tror du på et liv etter fødselen?” Den andre svarer: “Ja, selvfølgelig. Det må være noe etter fødselen. Kanskje vi er her for å forberede oss på hva vi skal bli senere.”

“Tøys,” sier den første. “Det er ikke noe liv etter fødselen. Hva slags liv skulle det være?” “Jeg vet ikke,” sier den andre “men det vil være mer lys enn her. Kanskje kan vi gå på bena våre og spise med munnen. Den første svarer “Det er absurd. Å gå er umulig. Og å spise med munnen? Latterlig! Navlestrengen gir oss næring og alt vi trenger. Men navlestrengen er så kort. Livet etter fødselen er logisk umulig.”

“Vel, jeg tror det må være noe”, insisterte den andre “og kanskje det er annerledes enn det er her. Kanskje trenger vi ikke denne fysiske navlestrengen lenger”. Den første svarer, “Nonsens. Og dessuten, hvis det finnes noe mer, hvorfor har ingen kommet tilbake derfra? Fødselen er slutten på livet og i etter-fødselen er det ingenting annet enn mørke og stillhet og glemsel. Den fører oss ingensteds”.

“Vel, jeg vet ikke,” sier den andre “men vi vil helt sikkert møte Mor, og hun vil ta vare på oss.” Den første svarte: “Mor? Tror du virkelig på Mor? Det er latterlig. Hvis Mor eksisterer, hvor er Hun nå?” Den andre sa: “Hun er overalt rundt oss. Vi er omsluttet av Henne. Vi er av Henne. Det er i Henne vi lever. Uten Henne hverken kunne eller ville denne verden eksistert”. Den første sa: “Vel, jeg kan ikke se Henne så det er bare logisk at Hun ikke eksisterer.”

Til dette svarte den andre: “Noen ganger, når du er i stillhet og fokuserer og virkelig lytter, kan du oppfatte Hennes nærvær og du kan høre Hennes kjærlig stemme som snakker til oss fra oven”.

Nå skal innleggene jeg skriver på min egen blogg på vøleren.no automatisk bli publisert på både Twitter og Facebook. Jeg vet at det virker på Twitter, men det blir spennende å se om dette innlegget dukker opp på Facebook 🙂

Jeg har tenk å skrive innleggene mine her på min egen blogg, for det er her jeg "bor". Og som mange har merket er jeg ikke så aktiv på sosiale medier ...

Hvis du vil kommentere innleggene mine er det en fordel om du gjør det på min blogg, for som sagt er jeg ikke så aktiv på FB og Twitter. Jeg er innom der av og til, men det kan ta litt tid før jeg ser hva du har skrevet 😉

En kan ikke tvinge fram forandringer i andres liv ved å mase om hva vi mener er rett. Å kritisere eller presse bryter bare ned den andre personens selvfølelse. Derimot kan vi forholde oss til andre med kjærlighet og medfølelse og bidra med ro og velvilje. Det kan stimulere til ekte forvandling, når det mennesket er klar til å ta spranget.

Hvis du lurer på hvorfor ting er som de er, og leter etter måter å takle hverdagens mas og kjas på burde du ta en titt på dette kurset som noen jeg kjenner har satt sammen. Det er enkelt, gratis, uforpliktende og tar ikke mye tid. Når du har meldt deg på mottar du en epost med en link til en nyttig og tankevekkende leksjon hver uke i 12 uker. Mange av de som har prøvet sier at de har fått en bedre forståelse av tilværelsen og en bedre innsikt i seg selv med dette kurset. Og de har lært seg noen enkle øvelser for å takle hverdagen lettere. Helt uforpliktende, og helt fritt for den strømmen av 'tilbud' som ofte kommer i kjølvannet av andre gratistilbud. Her får du være i fred 🙂

Les mer og se på introduksjonsvideoen her: Refleksjon - veien til deg selv